At The Cottage.

24. July, 2014

En helg for et par uker siden. En rolig og koselig bursdagsfeiring for Ms mamma på hytta deres.

Translation…
A weekend a couple of weeks back. A relaxed birthday celebration for M’s mom at their cottage.

Hei Hei!

8. July, 2014

For ganske nøyaktig ett år siden, la vi ut på et 6 uker langt eventyr gjennom Asia. Ett år senere er vi godt i gang med et ganske annet eventyr, omtrent fire måneder unna å kunne ønske denne lille vennen velkommen. Så utrolig overveldende og veldig spennende! De siste fem månedene har gått så fort og med alt som skal skje i sommer, regner jeg ikke med at ting kommer til å roe seg ned før vi er godt i gang med tredje trimester. Etterhvert som vi kjenner spark og livstegn innenfra, og med all fantastisk respons fra alle vi kjenner, kan vi ikke annet enn å smile oss gjennom dagene!

Translation…
It’s been pretty much exactly a year since we started our six week long adventure through Asia. A year later we’re well into a very different kind of adventure, just four months away from welcoming this little one. It’s so incredibly overwhelming and oh so thrilling! The last five months have gone by so quickly, and with everything happening this summer, I’m not expecting things to slow down until well into the third trimester. As we are starting to feel kicks from within, and continue to receive so much great response from everyone we know, we can’t but keep smiling these days!

Valentine’s Delivery.

14. February, 2014

Et smilende sykkelbud leverte disse på døra i dag. Veldig søte og kjempegode! Siden avsenderen er på tur langt av sted, er det lov å spise alle på en gang, ikke sant?? I min bok føyer denne dagen seg rett inn i den enorme rekken av dager hvor jeg er så utrolig glad for at det er oss to. Han er aller best.

Translation…
A smiling bike courier delivered these to me today. They are cute, sweet and ridiculously good! Since the sender is off on a roadtrip far, far away, I’m allowed to eat them all at once, right?? In my book, this day is just another day on which I wake up feeling incredibly happy we’re together. He is the very best.

Det er omtrent en måned siden jeg kom tilbake fra Norge, og som nevnt har jeg stort sett vært syk siden nyttår. Selv om vi for det meste har holdt oss innendørs, greide vi allikevel å besøke Montreal i noen dager (hvor jeg stort sett var sengeliggende med feber hele tiden), vi har vært ute og spist gode middager, hatt besøk av venner utenbysfra, vi var med på Long Winter med CS, og ikke minst, jeg har laget mat! Jeg pleide jo å lage en god del mat, men så møtte jeg altså denne fantastiske mannen som ikke bare elsker å kokkelere, men som også er veldig flink til det. Så jeg tok en liten pause på, åh, jeg vet ikke, 7 år? Jeg pleier ikke å være så veldig fanatisk på å skrive ned nyttårsforsetter, men jeg lager meg som regel et mentalt notat om et eller annet jeg har lyst til å bli bedre til. I fjor var det å komme i bedre fysisk form, i år blir det kanskje et comeback på kjøkkenet. Jeg tror jeg har kommet ganske godt i gang, så får vi se hvordan fortsettelsen blir. Alt dette for å si at det ikke har blitt mange bilder i løpet av de siste ukene, men her er en slags oppsummering allikevel, fra telefonen. For man har jo alltids Instagram!

Translation…
I’ve been back from Norway for about a month now, and as mentioned, these weeks have been one long, sick blur. Though we did mostly stay inside, we also managed to go to Montreal for a few days (where I sadly spent most of the time feverish in bed), go out for some nice dinners, have friends visiting from out of town, attend Long Winter with CS, and I cooked! I used to cook a lot, but then I found this wonderful man who loves to make food for us and is really good at it. So I went on a culinary hiatus for about, oh, I don’t know, 7 years? I purposely never write down a list of new year’s resolutions, but I do usually make a mental note of something I would like to improve on. Last year it was getting in better shape, this year it’s getting back into cooking. I think I’m off to an okay start, we’ll see how it goes. All this to say, I didn’t take very many photos, but here is a summary of sorts, with photos from my phone. Because you know, there’s always Instagram!

A Slow Start.

4. February, 2014

Det nye året og jeg gikk fullstendig i stå i det startskuddet gikk, og først nå som vi er i den sjette uka har vi såvidt begynt å få taket på ting. Den anemiska tåka er i ferd med å lette og svineinfluensaen har endelig sagt sitt siste ord. Forhåpentligvis betyr dette at jeg ikke bare får overskudd til å forlate huset, men også til å dele noe av det her inne, på denne forsømte bloggen. Kom igjen, 2014!

Translation…
It seems that the new year and I got off to a bit of a rocky start. Into the sixth week, we are starting to get a hang of it, though. The anemic fog is slowly lifting, and the swine flu has finally said its goodbyes. Hopefully this means that I will not only have the energy to leave the house, but also to share some adventures here in this space, that’s been so sorely neglected. Come on, 2014, let’s do this!