Into A New Year.

7. January, 2014

Vi dro på sjøen for å se sjøfugl i solnedgang over holmer og skjær den siste dagen min på øya. Min mor, naturfotografen, fikk mange fine bilder av skarv og ørn, og jeg fikk fine bilder av familien. Det var så veldig stille og vakkert, og jeg føler alltid at jeg “nullstilles” der ute på bølgene. Det ble, med andre ord, den perfekte avslutningen på oppholdet mitt hjemme og en kjempefin start på det nye året.

Translation…
We went in search of sea birds and the sunset over the islets on my last day on the island. My mother, the nature photographer, got plenty of pictures of cormorants and eagles, and I got great pictures of my family. It was so very serene and beautiful, and I’ve always felt so incredibly at peace out there on the water. In other words, the perfect end to my stay at home and start to the new year.

Christmas So Far.

29. December, 2013

Julen så langt har vært veldig, veldig fin, både på den ene og den andre måten. Gamle tradisjoner og nye overraskelser i skjønn forening. Vi koser oss med de korte dagene, det lille lyset, all maten, familien og de lange kveldene. Som det skal være. Bare én person mangler.

Translation…
Christmas so far has been very, very nice, in every way. Old traditions and new surprises all wrapped into one. We are enjoying ourselves with the short days, the little light, all the food, family and the long nights. As it should be. Only one person missing.

Det er ikke så mye jeg greier å si om disse bildene (og jeg tenker de nok snakker for seg selv), annet enn at denne julaften ble en jeg nok aldri vil glemme. Alt takket være en fantastisk mann, som helt uten at jeg ante noe som helst, greide å gi meg den beste overraskelsen jeg noensinne har fått, og som jeg heller ikke forventet. Foran familien min, og fra den andre siden av kloden… Han gjør meg lykkelig hver eneste dag, og selv om jeg aldri har følt at jeg trengte en ring for å bekrefte det vi har sammen, ble jeg utrolig rørt og glad. Han er gull. Tvers igjennom.

Translation…
I’m not able to say too much about these photos (and I have a feeling they speak for themselves), except that this Christmas Eve turned into a night that I will never ever forget. All thanks to a fantastic man, who without anyone suspecting, managed to give me the best surprise I’ve ever gotten. One I did not expect. In front of my family, and from across the world… He makes me so very happy, every day, and though I never needed a ring to confirm the bond that we have, I was and still am, incredibly moved by this gesture. He is gold. Through and through.

A big thanks to my mom for (almost) keeping her composure long enough to take these photos!

We Are Not Two, We Are One.

17. January, 2013


The Kinks - Strangers

I dag er det nøyaktig sju år siden vi møttes for aller første gang, en iskald vinterdag i Helsinki. Bildet ovenfor ble tatt av Tina, et og et halvt år senere, på Sula, en veldig liten øy ytterst i havgapet utenfor Frøya. Vi satt og så ut over det samme havet som skilte oss i begynnelsen. Som virket så veldig stort og så fryktelig uoverkommelig. Det skulle imidlertid vise seg at når man virkelig vil noe, så er ingenting umulig, og kjærligheten er alltid verdt det. Det er den fremdeles.

Translation…
Today marks exactly seven years since we first met, on a blistering cold winter’s day in Helsinki. The above picture was taken by my sister, a year and a half later, on a tiny island at the very outskirts of the archipelago my parents live in. Looking out at the very same sea that kept us apart in the beginning. The sea that seemed so vast and impossible to cross. As it turned out, when you really want something, nothing is impossible, and love is always worth it. It still is.

My Best Friend’s Kids.

16. January, 2013

Da jeg kom på besøk før jul, hadde det gått et helt år siden sist jeg så dem, men samtidig var det som om ingen tid hadde gått i det hele tatt. Bortsett fra at ungene hadde vokst og lært seg en hel masse nytt selvsagt. De er så fine og morsomme, og det er alltid så veldig fint å være der. Jeg skulle virkelig ønske vi kunne ses oftere!

Translation…
When I arrived at their house before Christmas, a whole year had passed since the last time I saw them, but at the same time, it felt like no time had passed at all. Except, of course, the kids had grown and learnt a whole lot of new stuff. They’re so fun and sweet, and I love spending time with them. I really wish I could see them more often!