Det er omtrent en måned siden jeg kom tilbake fra Norge, og som nevnt har jeg stort sett vært syk siden nyttår. Selv om vi for det meste har holdt oss innendørs, greide vi allikevel å besøke Montreal i noen dager (hvor jeg stort sett var sengeliggende med feber hele tiden), vi har vært ute og spist gode middager, hatt besøk av venner utenbysfra, vi var med på Long Winter med CS, og ikke minst, jeg har laget mat! Jeg pleide jo å lage en god del mat, men så møtte jeg altså denne fantastiske mannen som ikke bare elsker å kokkelere, men som også er veldig flink til det. Så jeg tok en liten pause på, åh, jeg vet ikke, 7 år? Jeg pleier ikke å være så veldig fanatisk på å skrive ned nyttårsforsetter, men jeg lager meg som regel et mentalt notat om et eller annet jeg har lyst til å bli bedre til. I fjor var det å komme i bedre fysisk form, i år blir det kanskje et comeback på kjøkkenet. Jeg tror jeg har kommet ganske godt i gang, så får vi se hvordan fortsettelsen blir. Alt dette for å si at det ikke har blitt mange bilder i løpet av de siste ukene, men her er en slags oppsummering allikevel, fra telefonen. For man har jo alltids Instagram!

Translation…
I’ve been back from Norway for about a month now, and as mentioned, these weeks have been one long, sick blur. Though we did mostly stay inside, we also managed to go to Montreal for a few days (where I sadly spent most of the time feverish in bed), go out for some nice dinners, have friends visiting from out of town, attend Long Winter with CS, and I cooked! I used to cook a lot, but then I found this wonderful man who loves to make food for us and is really good at it. So I went on a culinary hiatus for about, oh, I don’t know, 7 years? I purposely never write down a list of new year’s resolutions, but I do usually make a mental note of something I would like to improve on. Last year it was getting in better shape, this year it’s getting back into cooking. I think I’m off to an okay start, we’ll see how it goes. All this to say, I didn’t take very many photos, but here is a summary of sorts, with photos from my phone. Because you know, there’s always Instagram!

A Slow Start.

4. February, 2014

Det nye året og jeg gikk fullstendig i stå i det startskuddet gikk, og først nå som vi er i den sjette uka har vi såvidt begynt å få taket på ting. Den anemiska tåka er i ferd med å lette og svineinfluensaen har endelig sagt sitt siste ord. Forhåpentligvis betyr dette at jeg ikke bare får overskudd til å forlate huset, men også til å dele noe av det her inne, på denne forsømte bloggen. Kom igjen, 2014!

Translation…
It seems that the new year and I got off to a bit of a rocky start. Into the sixth week, we are starting to get a hang of it, though. The anemic fog is slowly lifting, and the swine flu has finally said its goodbyes. Hopefully this means that I will not only have the energy to leave the house, but also to share some adventures here in this space, that’s been so sorely neglected. Come on, 2014, let’s do this!

Last Week Pt 1.

6. May, 2013

To forferdelige måneder kom til et slags klimaks tidlig i forrige uke. Jeg ble enda dårligere, på alle måter, og greide så vidt å kreke meg rundt i huset. Så, midtveis i uka, begynte ting å lette, sakte, men sikkert. Feberfølelsen, migrenen og krampene slapp, magen ble bedre og energien kom sigende. Selv om min normal ikke er som hos folk flest, må jeg si det føles helt enormt befriende å være tilbake til det som iallfall for meg oppleves som ganske friskt. I tillegg gikk vi fra vinterlig vår til sommer over natta, hvilket var en utrolig deilig bonus! Så langt har både formen og været holdt seg, og forhåpentligvis fortsetter det sånn. Første del av uka i bilder kan lett oppsummeres i kattepuser og blomster, ettersom det var stort sett det jeg foreviget. Håper på mer variasjoner fremover!
PS: Tusen takk for alle koselige meldinger og hilsninger den siste tiden. Det betyr enormt mye!

Translation…
Two awful months came to some sort of climax early last week. I got even more sick on the weekend, and could barely move around the house. Then mid-week, things started shifting, slowly, but surely. The feverish feeling, the migraine and the cramps let up, my stomach got better and energy came seeping back. Though my normal isn’t like most people’s, I can’t even explain how incredibly freeing it feels to be back to, what I consider, feeling well. As a bonus, we also went from wintery spring to summer over night! Thus far, both my health and the incredible weather have held up, and hopefully they’ll continue like that. The first part of my week can very simply be summarized by cats and blossoms, as those were the only things I photographed. Maybe that’ll change now!
PS: Thank you so much for all the encouraging messages I’ve gotten these past few weeks. It means so much!

These Days.

27. April, 2013

Jeg er fremdeles ikke bedre, snarere tvert om, og det er mildt sagt frustrerende. Det eneste som gjør at jeg ikke går fullstendig i frø, er min fantastiske og veldig tålmodige kjæreste. Sammen legger vi planer for ting vi skal gjøre og steder vi skal reise til så fort jeg blir litt friskere. Jeg kan absolutt ikke vente!

Translation…
These days I’m still not feeling any better, rather the opposite. It’s frustrating, to put it mildly. The only thing keeping me from insanity is my very patient, very wonderful boyfriend. We’re making some exciting plans for things to do and places to go when I’m a bit better, because I will get better and I cannot wait!

Holding Pattern.

15. April, 2013

De siste ukene har vært ganske stillestående. Jeg har ikke følt meg så altfor bra og dagene har stort sett vært tilbragt hjemme på sofaen i daffeklær. Ikke mye å skrive hjem om, med andre ord. Jeg vet at det går mot varmere og mer aktive tider, og forhåpentligvis kommer energien tilbake også. Det er jo lov å håpe!

Translation…
The last few weeks have been pretty uneventful. I haven’t been feeling too well, and my days have mostly been spent at home on the sofa in sweats. Not much to write home about, in other words. However, I know warmer, more active days are ahead, hopefully they’ll arrive with some more energy, too. Fingers crossed!