Back To NYC. Part 4.

4. July, 2014

Vi bestemte oss for å gjøre mest mulig ut av den siste morgenen i NYC, før vi satte oss på hvert vårt fly tilbake til hvert vårt hjørne av verden. Vi startet i toppen av Empire State, fortsatte med lunch og kaffe på Ace Hotel (med fotoautomatmoro) og avsluttet med en tur innom Freedom Tower og 1 World Trade Center. Det er alltid så utrolig fint å få tilbringe tid sammen, og fordi det ikke skjer så ofte lenger, er det selvfølgelig like trist å måtte si hadetbra. Nå får vi imidlertid sett hverandre igjen om bare noen få, små uker, og det føles ekstra bra!

Translation…
We decided to make the most out of our last morning in NYC, before we got back on our planes taking us to our opposite corners of the world. We started at the Empire State, continued with lunch and coffee at Ace Hotel (with photo booth fun), and ended up with a walk around 1 World Trade Center and the Freedom Tower. It’s always so great to get to hang out, and because it happens so infrequently these days, it’s inevitably just as sad to say goodbye. However, we see each other again in just a few weeks, and that feels like a happy bonus!

Valentine’s Delivery.

14. February, 2014

Et smilende sykkelbud leverte disse på døra i dag. Veldig søte og kjempegode! Siden avsenderen er på tur langt av sted, er det lov å spise alle på en gang, ikke sant?? I min bok føyer denne dagen seg rett inn i den enorme rekken av dager hvor jeg er så utrolig glad for at det er oss to. Han er aller best.

Translation…
A smiling bike courier delivered these to me today. They are cute, sweet and ridiculously good! Since the sender is off on a roadtrip far, far away, I’m allowed to eat them all at once, right?? In my book, this day is just another day on which I wake up feeling incredibly happy we’re together. He is the very best.

Det er omtrent en måned siden jeg kom tilbake fra Norge, og som nevnt har jeg stort sett vært syk siden nyttår. Selv om vi for det meste har holdt oss innendørs, greide vi allikevel å besøke Montreal i noen dager (hvor jeg stort sett var sengeliggende med feber hele tiden), vi har vært ute og spist gode middager, hatt besøk av venner utenbysfra, vi var med på Long Winter med CS, og ikke minst, jeg har laget mat! Jeg pleide jo å lage en god del mat, men så møtte jeg altså denne fantastiske mannen som ikke bare elsker å kokkelere, men som også er veldig flink til det. Så jeg tok en liten pause på, åh, jeg vet ikke, 7 år? Jeg pleier ikke å være så veldig fanatisk på å skrive ned nyttårsforsetter, men jeg lager meg som regel et mentalt notat om et eller annet jeg har lyst til å bli bedre til. I fjor var det å komme i bedre fysisk form, i år blir det kanskje et comeback på kjøkkenet. Jeg tror jeg har kommet ganske godt i gang, så får vi se hvordan fortsettelsen blir. Alt dette for å si at det ikke har blitt mange bilder i løpet av de siste ukene, men her er en slags oppsummering allikevel, fra telefonen. For man har jo alltids Instagram!

Translation…
I’ve been back from Norway for about a month now, and as mentioned, these weeks have been one long, sick blur. Though we did mostly stay inside, we also managed to go to Montreal for a few days (where I sadly spent most of the time feverish in bed), go out for some nice dinners, have friends visiting from out of town, attend Long Winter with CS, and I cooked! I used to cook a lot, but then I found this wonderful man who loves to make food for us and is really good at it. So I went on a culinary hiatus for about, oh, I don’t know, 7 years? I purposely never write down a list of new year’s resolutions, but I do usually make a mental note of something I would like to improve on. Last year it was getting in better shape, this year it’s getting back into cooking. I think I’m off to an okay start, we’ll see how it goes. All this to say, I didn’t take very many photos, but here is a summary of sorts, with photos from my phone. Because you know, there’s always Instagram!

Hanoi Street Food.

4. November, 2013

Med privat matguide i tet, ble det etterhvert veldig mange stopp på vår gatematturné i Hanoi. Vi gikk gjennom gater og trange smug, opp trapper og inn gjemte dører, og endte opp på steder vi aldri ville ha funnet på egen hånd. Vi spiste og drakk ting vi ellers bare ville drømt om å prøve, men ikke turt av frykt for å bli matforgiftet. Det ble en perfekt smak av Hanoi, både bokstavelig og billedlig talt!

Translation…
With a private food guide at our service, we made a lot of stops on our street food tour of Hanoi. We went down streets, through alleys, up stairs, ending up in places we would have never found on our own, eating and drinking things we would otherwise just dream of consuming, but not dare out of fear of getting food poisoned. It was the perfect way to get a taste of Hanoi, both literally and figuratively speaking!

A Rainy Morning in Hanoi.

24. October, 2013

Vi ble møtt med styrtregn da vi våknet i Hanoi morgenen etter vi gikk i land, og bestemte oss for at kaffe skulle stå på agendaen. Omtrent på hvert gatehjørne i Hanoi finner man kaféer som påstår at de serverer såkalt sibetkatt-kaffe, i de fleste tilfellene (om ikke alle?) stemmer det ikke. Sibetkatten spiser kun de aller beste kaffebønnene, de kommer ut igjen og blir brukt til kaffe. En eksklusiv og kritisert industri. Etter å ha spurt oss rundt, ble det så vi endte opp på denne lille kaféen, hvor de hadde flere typer kaffe, inkludert bønner tilsatt forskjellige smaker. Det meste smakte veldig godt, og servicen var upåklagelig. En ting vi imidlertid ikke var forberedt på, var det høye koffeinnivået. Resten av formiddagen lå vi så og si og skalv en halv meter over senga, men det er en annen historie!

Translation…
We woke up to a torrential downpour in Hanoi the morning after we came ashore, and decided to put coffee on the agenda. Pretty much every street corner has a coffee shop claiming to sell civet cat coffee, but this is mostly (if not always?) not true. The civet cat eats only the best beans then they poop them out and they’re used for coffee. An exclusive and criticized industry. After asking around and looking online, we ended up at this little coffee shop, where they had all kinds of coffee, including various flavour infused types. Everything tasted great and the woman was super friendly. One thing we were not prepared for, though, was the intense level of caffeine. We ended up spending the rest of the morning hovering above the bed, but that’s a story for another day!