More Than This.

27. September, 2013

Den siste kvelden før N og A skulle reise hjem igjen, ble det bestemt at vi absolutt ikke kunne komme utenom karaoke i Tokyo. En klisjé fulgte en annen, og vi endte opp på karaokeklubben fra Lost in Translation. Selv om de selvsagt hadde tatt seg noen kreative friheter, var det helt klart samme sted, bare med mønstret film på vinduene og uten sebravegger (jeg lette høyt og lavt). Åkke som, vi hadde uansett en kjempemorsom kveld!

Translation…
The last night before N and A had to go back home, we decided that we could not be in Tokyo without going for karaoke. One cliche followed another, and we ended up at the karaoke place from Lost in Translation. Though some adjustments had been made in the movie, it was clearly the same place, only with a patterned film covering the windows and no zebra walls (I looked everywhere). More importantly, though, we had a really fun night!

Bushwick.

27. June, 2013

I sterk kontrast til kvelden før, ble lørdagen i New York tilbragt i Brooklyns Bushwick, hvor Career Suicide sto på plakaten. Det var altfor mørkt og overfylt til at jeg fikk tatt noen ordentlige bilder av selve showet, men som vanlig var det både vilt, varmt og morsomt!

Translation…
In contrast to the night before, Saturday night in New York was spent in Brooklyn’s Bushwick, where Career Suicide was playing a show. The venue was too dark and crowded for me to get any decent photos of their set, but needless to say, it was wild, hot and fun, as usual!

We Are Not Two, We Are One.

17. January, 2013


The Kinks - Strangers

I dag er det nøyaktig sju år siden vi møttes for aller første gang, en iskald vinterdag i Helsinki. Bildet ovenfor ble tatt av Tina, et og et halvt år senere, på Sula, en veldig liten øy ytterst i havgapet utenfor Frøya. Vi satt og så ut over det samme havet som skilte oss i begynnelsen. Som virket så veldig stort og så fryktelig uoverkommelig. Det skulle imidlertid vise seg at når man virkelig vil noe, så er ingenting umulig, og kjærligheten er alltid verdt det. Det er den fremdeles.

Translation…
Today marks exactly seven years since we first met, on a blistering cold winter’s day in Helsinki. The above picture was taken by my sister, a year and a half later, on a tiny island at the very outskirts of the archipelago my parents live in. Looking out at the very same sea that kept us apart in the beginning. The sea that seemed so vast and impossible to cross. As it turned out, when you really want something, nothing is impossible, and love is always worth it. It still is.

Ett av de sosiale høydepunktene forrige helg, skulle være Not Dead Yet-festivalen (som vi også var med på i fjor), men med min form sånn som den er, lå ikke akkurat harcore punk i kortene. Jeg endte opp med å gi bort billetten min for fredag og sendte mitt norske besøk ut på egen hånd (hun hadde det gøy og M var selvsagt der). På lørdag skulle imidlertid Ms band spille, og jeg hadde veldig, veldig lyst til å være der. Jeg holdt meg i sengen stort sett frem til de skulle spille, og M kom og plukket oss opp. Soybomb er en bar skråstrek skatepark og jeg visste fra i fjor at det kom til å ta fullstendig av med så mange mennesker kravlende over hverandre. Heldigvis fant jeg kjentfolk på toppen av skaterampen som gjorde plass, og dermed fikk vi plassert oss på trygg avstand med god utsikt. Jeg tok ikke så fryktelig mange bilder denne gangen, sammenlignet med i fjor, men kamerastroppen fungerte perfekt som støtte for armene (som hele tiden sovnet). Det var kjempegøy, som alltid, til tross for svimmelhet!

Translation…
One of the social highlights of last weekend, was supposed to be the Not Dead Yet fest (which we also attended last year), but with the current state of affairs, I wasn’t exactly in tip top shape for an all out hardcore punk fest. I gave away my ticket for Friday, and stayed home on the sofa, leaving my Norwegian visitor to experience the craze on her own (she had lots of fun, and obviously M was there). M’s band was playing Saturday, at the very amazing Soybomb, and I did really want to be there for that. I stayed in bed pretty much until they were supposed to play, when M came and picked us up. Soybomb is a bar slash skatepark and I knew from last year, just how insane it would be with so many people crawling all over each other. Luckily, friends made room for us up atop one end of the skate ramp, safely tucked away from the madness, but with a great view. I didn’t take a whole lot of photos this time around, compared to last year, but the camera strap worked perfectly as an arm rest (win!) So much fun, despite feeling dizzy!

Harpa.

19. October, 2012

Det er vanskelig å unngå Harpa når man er i Reykjavik, et imponerende konserthus ved vannkanten, konstruert av stål og glasspanel i forskjellige farger og former. Et perfekt sted å få varmen i seg etter en lang gåtur i hustrig vind.

Translation…
It’s hard to avoid Harpa when you’re in Reykjavik, the impressive concert house by the water, made of steel and glass panels in various colours and shapes. The perfect place to heat back up after a long walk in frosty winds.