Forrige uke var perfekt surrealisme og paradis [link fjernet].

Realismens kontrast ble derfor også hardere å ta inn over seg.

Jeg har gitt meg selv til i morgen tidlig.

Alone in the Endzone

16. July, 2008

Alene.

Når jeg kommer tilbake fra ferie om vel en uke, er jeg alene. I et kontor som pleide å huse 11, blir det nå bare meg. Med alt det innebærer.

Jeg har vært gjennom hele følelsesregisteret (det har mange strenger etterhvert) og jeg kjenner at behovet for familie, strand og en uke uten tanker ikke kunne ha kommet på et bedre tidspunkt. Lørdag reiser jeg sørover.

My Sunday Best

13. July, 2008

Det foregår noe hvert eneste minutt. Det er mennesker i leiligheten dag og natt. Vi er vacation central.

Det er bare det at vi har jo ikke ferie.

I dag våknet jeg med røde øyne, hovent ansikt og trykkende migrene. Jeg krøp lenger under dyna, orket ikke ta hverken sol eller besøk innover meg. Kjæresten tok grasiøst kontroll over situasjonen og fikk alle på dør tidlig.

Så er søndagen min, enn så lenge.

I morgen kommer sjefen fra LA og vi har to hektiske dager med møter, appraisals og alt det et slikt besøk fører med seg. Migrene, be gone!

Et møblert hjem

9. July, 2008

Jeg innså (etter mas fra min mor) at jeg slett ikke har avfotografert stua etter at vi fikk alt på plass. So without further ado –

Leiligheten.
Kjærestens kjøkken (jeg er stort sett bare innom for å rydde)

Leiligheten.
Sofaen, “eplehagen” og kunst som plutselig ble hengende skjevt på veggen da vi fikk ny sofa

Leiligheten.
Balkongen står øverst på prosjektlista

Leiligheten.
.. den ene veien —

Leiligheten.
– og den andre veien..

Før du rekker å tenke, “lurer på hvor lenge hun ryddet før hun tok disse bildene”, må jeg få informere om at det faktisk er utrolig enkelt å holde dette stedet ryddig, og at det stort sett ser sånn ut alltid (med unntak av området rundt den røde skåla på kjøkkenbenken som ofte fylles med post). Jepp!

Byen fordamper

Byen fordamper. Et lokk av fuktig luft og smog ligger og ruger over oss. Den trykkende heten gjør meg ør og jeg forsøker å bevege meg i slow motion, men huden danner blanke perler og håret klenger seg til hodebunnen.

På kontoret har noen tuklet med airconditionanlegget, og jeg orker ikke annet enn å sitte der. Jeg tenker, altså svetter jeg…

Rett før middag blåser en kraftig vind inn fra sjøen, den rusker opp i det livløse som fuktigheten har etterlatt seg. Det smeller og himmelen skjærer grimaser med gule lyn. Og så kommer regnet.

Vi bestemmer oss allikevel for å grille. Siden vi var så godt i gang.

Det regner

Det regner

Det regner

Det regner

I morges våknet vi til meldingen om at lynet hadde slått ned i en mann i en park rett ved oss.