One Iced Latte, Please.

31. August, 2011

Jeg er hjemme alene for tiden, hjemme alene og søvnløs. Det er rart hvordan man venner seg til å være rundt en annen person tjuefire timer i døgnet. Det kjennes litt som å mangle en arm når han reiser bort.


I am home alone these days, home alone and sleepless. It’s funny how you get so used to having another person around twenty-four-seven, it feels a little bit like missing an arm when he goes away.

Weekend Bits.

29. August, 2011


















Selv om helgen var fullpakket og travel, hadde den så absolutt mange høydepunkter også!


Even though this weekend was really packed and busy, it still had its precious moments!

Surprise.

28. August, 2011




Torsdag kveld hadde vi en uendelig lang liste med ærend, men ikke alle var kjedelige, som Lyndalls overraskelsesbursdagsfest. Vi hadde dessverre ikke tid til å være der så veldig lenge, men vi fikk uansett med oss den viktige hoppe-ut-av-mørket-og-rope-overraskelse-biten!


Thursday night we had quite a long list of errands, some of which were social and fun, like Lyndall’s surprise party! Too bad we couldn’t stay for long, but at least we were there for the important jumping-out-of-the-dark-yelling-surprise part.

Yuri.

27. August, 2011




For en uke siden besøkte vi Yuri og Alden. Vi gikk glipp av Yuris navneseremoni, men rakk hundekos og banjokonsert.


A week ago we visited Yuri and Alden. We missed Yuri’s naming ceremony, but made it for dog cuddles and a banjo concert.

4 Years.

26. August, 2011





I dag er det fire år siden jeg landet i Toronto med livet mitt pakket ned i to kofferter og en laptopbag. Det har skjedd så enormt mye, og samtidig har det gått så utrolig fort. Jeg trodde det kom til å bli et slags skift, at jeg gradvis ville føle meg mer og mer hjemme her, og mindre hjemme i Norge. Realiteten er at selv om tilhørigheten til denne byen har vokst og at jeg nå kjenner at dette er mitt hjem, regner jeg allikevel Norge som hjemme i like stor grad som jeg alltid har gjort. Så da er det vel en plass for alt.

Hurra for fire års samboerskap og takk for at du har holdt ut med meg!


Today it’s been four years since I landed in Toronto with my life packed into two suitcases and a laptop bag. So much has happened, yet time has flown. I thought there would be some sort of shift, that I’d gradually feel more at home here than in Norway. However, it seems that although the former is very much true, I still consider Norway my home as well, as much as it’s ever been. So I guess there is room for both.

Happy four years of living together, and thanks for sticking it out with me!