Parks & Rec.

30. September, 2013

Dersom man skulle trenge en pause fra blinkende lys og bråkete gater, er Tokyo full av vakre parker og hager. Disse bildene ble tatt på ulike tidspunkt gjennom hele oppholdet, på turer gjennom blant annet Shinjuku Gyoen, Ueno, Yoyogi Park og Imperial Palace Gardens. Det var så pent og stille overalt, og jeg kan bare forestille meg hvor vakkert det er på våren og høsten.

Translation…
If you ever wanted a break from the shining lights and noisy streets, Tokyo is full of beautiful parks and gardens. These pictures were taken at various times throughout our stay, while walking through Shinjuku Gyoen, Ueno, Yoyogi Park and the Imperial Palace Gardens, among others. It was so pretty and serene everywhere, and I can only imagine how beautiful it is during spring and fall.

Pachinko Madness.

30. September, 2013

Det kulturelle fenomenet jeg kanskje fant mest særegent i Japan, spesielt med tanke på hvor høflige og stille de er av seg, var den voldsomme forkjærligheten for alt som er høylydt og overdrevet. Et eksempel er spillehallene. De finnes overalt, flere etasjer med alle typer spill og spillere, og man har ikke lov til å fotografere i noen av dem, så bildene nedenfor ble stort sett “tatt fra hofta,” uvørent og i stor fart (ettersom jeg er så pinglete). Tro meg når jeg sier at det var skrikende høyt, både visuelt og bokstavelig. Det som var mest fascinerende for min del, var Pachinko-hallene, en favoritt blant menn i dress og slips (kunne det virke som). Det går egentlig ikke å beskrive støynivået med ord, annet enn at det var nesten lammende. Rad på rad med folk som spilte på fargerike, blinkende maskiner, for å vinne små metallkuler som kunne byttes inn i kosebamser og små gaver (en måte å omgå de japanske gamblinglovene på). Med hjelp av en veldig smilende ansatt som ikke snakket et ord engelsk, og litt googling på telefonene våre, forsøkte vi å få taket på det, men konkluderte relativt raskt med at Pachinko sannsynligvis ikke er spillet for oss!

Translation…
One of the cultural phenomenons I found most peculiar in Japan, considering their demure and polite behaviour, is their penchant for the loud and exaggerated. An example would be the arcade halls, which you can find everywhere. Several storeys high with all kinds of games, and gamers. You’re not allowed to photograph in any of them, so the photos below were all shot “from the hip” in great haste (due to me being a chicken, as you know). Believe me when I say, it’s loud, both visually and literally. I think what stood out for me, was the Pachinko parlours, a favourite among men in suit and tie (it would seem). I can’t even explain to you the level of noise in there, it was absolutely mind numbing. Rows upon rows of people playing on colourful, flashing slot machines, to win little metal balls that could be exchanged for knickknacks and teddybears (a way to circumvent the Japanese gambling laws). With the help of a very smiley employee who spoke no English, and googling for instructions on our phones, we tried to get the hang of it, but quickly came to the conclusion that Pachinko is probably not our game!

The Tsukiji Market.

29. September, 2013

Fiskemarkedet i Tokyo er det største matmarkedet i verden, og kanskje best kjent for auksjonene som skjer lenge før daggry. Vi vurderte å skippe søvn for å dra ned og se, men bestemte oss for å la være ettersom det er så vanskelig å komme inn. Skal man først forplikte seg til å stå opp klokka to på natta, er det jo kjipt å få døra i fleisen. Så vi dro avgårde til menneskelig tid i stedet. Markedet er travelt og stort, med masse boder, butikker og restauranter. Tunfiskauksjoner eller ikke, det er så absolutt verdt turen!

PS: Kanskje var det lukten av fisk, alle de turkise aksentene og den grå himmelen som gjorde utslaget, men dette fiskemarkedet fikk meg til å tenke på havna i Reykjavik.

Translation…
The fish market in Tokyo is the biggest whole sale food market in the world, and probably best known for the crazy auctions that happen pre-dawn. We briefly thought about going, but in the end, we decided against it, as it’s quite difficult to get in and if you’re going to commit to a 2am wake-up call, it better be worth it, right? So we went for breakfast instead, and it was great. The market is bustling, busy and big, with lots of great little restaurants, stalls and stores. Tuna auctions or not, it’s absolutely worth stopping by!

PS: Maybe it was the smell of fish mixed with the turquoise accents and the grey skies that did it, but this fish market somehow made me think of the harbour in Reykjavik.

Yakitori Alley.

29. September, 2013

Vi var på jakt etter grillet gatemat sent en kveld i Tokyo, og fant det i ly fra regnet under togsporet til Shinkansen. Flere små tradisjonelle gaterestauranter som så ut til å være et yndet middagsheng for folk fra businessdistriktet. Menyene var ganske interessante og man kunne få servert blant annet livmor, tarmer og brusk. Det meste vi spiste var veldig godt, men smakte nok mest av teriyaki-saus, noe som kanskje var like greit?

Translation…
We went looking for grilled street food late one night in Tokyo, and found it hidden from the rain under the Shinkansen train tracks. Little traditional restaurants set up on the street, looking to attract people from the nearby business district. The menus were quite interesting and contained such gems as uterus, bowels and cartilage. Most everything we ate tasted great, though it was doused in teriyaki sauce, which was perhaps a good thing?

The Ueno Zoo.

28. September, 2013

På turen gjennom Ueno-parken, måtte vi selvsagt innom den zoologiske hagen. Den var ganske liten, men fylt til randen av utelukkende søte dyr og fugler. De hadde jo til og med to dvergmoskusdyr! Min favoritt bodde imidlertid i Svalbard-utstillingen deres, og det er ikke bare fordi jeg er norsk… det er bare fordi jeg ble forelsket i den isbjørnen. Jeg kunne ha vært der i timesvis (kanskje var jeg til og med det… stakkars M!)

Translation…
We obviously had to visit the zoo while walking around in Ueno park. It was quite small, but filled to the brimmed with only the cutest animals and birds. They had two chevrotains, for crying out loud! My favourite, however, lived in their Svalbard exhibit, and I’m not even saying that just because of the whole Norwegian thing… their polar bear was the best. I could have stayed there for hours (maybe I did… poor M!)

And for good measure, here’s a (blurry) bonus shot of lions doing it… ;)